Søndag var det duket for en sørvestlig invasjon til Plankebyen. Stavanger Oilers i Stjernehallen og Sola håndball rullet inn i Kongstenhallen. Når disse to kampene går samtidig, i tillegg til landskamp i håndball på TV, og en ganske populær fotballkamp på balløya vest for Norge, da regnet jeg med at vi ville få noen utfordringer med å fylle hallen.

Det ble ikke stappfullt i Kongstenhallen, men de nesten 300 menneskene som møtte opp, de var med å skape en god ramme rundt kampen. Våre fantastiske frivillige bidro med 100%, som alltid!!

I tillegg til vår deilige duo i «bua» Enghaug og Brevik, så ble det rett og slett en god ramme på kampen.

Men denne gangen var det jentene som skapte atmosfæren i hallen, på søndag var de rett og slett gode!

Enkelte hevdet i diverse sosiale medier at vi var store favoritter, mens andre var mer usikre på hvordan dette skulle gå. Før sesongen så var Sola ett av de lagene som «alle» mente ville være med å kjempe om en plassering på øvre halvdel av tabellen. Selv plasserte jeg dem på en 7. plass, og var ganske enig med de fleste andre. Sola fikk en brutal høst, noe som endte i trenerbytte og sikkert noen meget gode prosesser internt i spillergruppen. Måten de har fremstått på i 2020 har vært noe helt annet. De ledet med 10-2 over Tertnes, før de fikk rødt kort på Malin Holta, og tapte til slutt med ett mål. Mot Storhamar ledet de hele kampen, men ender opp med uavgjort til slutt. Borte mot Fana ligger de bak 18-12 til pause, men henter inn en seier 25-29 på bortebane. Man kan trygt si at de har tatt noen steg siden man avsluttet høstsesongen 17. november.

Vår innledning på 2020 var -3 mål mot Byåsen og -7 mål mot Storhamar. 2 kamper som man egentlig kanskje kan forvente å tape, men i mitt hode så kan man vinne/tape på feil/riktig måte. Jeg savnet en glød og en passion i oss, jeg savnet det å se at en eller annen var villig til å plante tennene sine ordentlig i parketten, bare for at vi skulle få ett mål til. Eller noen som ga 100% av seg selv i en duell, selv om det kunne gjøre ordentlig vondt. Jeg savnet at jeg selv var råere før, under og etter kampen, både med meg selv, teamet mitt og oss som gruppe.

Fredag og lørdag viste jentene noe som vi ikke har sett på trening på en stund. De viste hverandre hvordan de ønsker å ha det på trening, kvaliteten ble rett og slett litt bedre. Det smalt litt hardere, tempoet var litt høyere, skuddene bedre plassert, intensiteten var råere og det medførte en større glede i det vi holder på med.

Det er moro å være god!

Kampen går over all forventning fra start. Vi står fint bakover, har god intensitet i duellspillet. Jentene er tydelige med hverandre, de holder seg til oppgaver og gjør alt hva de kan for at det skal bli enklere for lagvenninnen ved siden av.

De er lojale i forsvarsspillet -> vi får flere redninger -> vi får bedre tempo -> vi lager enklere mål. Det var godt å endelig stå på den siden av kampen igjen, unngå at vi blir det laget som må jage.

Det var godt å endelig stå på den siden av kampen igjen, unngå at vi blir det laget som må jage.

At resultatet til slutt blir 37-26 er på en måte utrolig moro, mens må en annen side så spiller det liten rolle. Det morsomme er vel at det kanskje er rekord i antall scorede mål i en eliteseriekamp for FBK. Samtidig som vi slipper inn færre mål enn snittet vårt for sesongen. Begge de to tallene er derfor ganske flotte for oss.

Søndagens kamp er nå over, og vi skal forberede oss til neste onsdag. Da kommer Aker på besøk i Kongstenhallen. Her har vi en del å revansjere, jeg lover i alle fall at det kommer til å være engasjement i den kampen J

29.1.2020 – 1800 – Kongstenhallen J

Vi ses i hallen!

Eirik

Tabell REMA 1000-ligaen Kvinner 1920