Failure is not fatal, but failure to change might be!
– John Wooden

Før kampen mot Follo skrev jeg om noen klare rammer for hva jeg mente ble viktig i den påfølgende kampen. I all hovedsak så handlet de mye om hva vi skulle gjøre ute på banen. Det handlet i all hovedsak om en form for forsterkning av innstillingen vi skulle møte konkurransen med. Vi skulle ut på 40×20 meter, og vi skulle slåss for hverandre.

Jeg synes jentene viser en fantastisk fin moral i kampen mot Follo, alt fra de som spilte mye til de som ikke var på banen i det hele tatt. Det var en fellesskapsfølelse i seieren, og en energiutløser for vår del. På forhånd en kamp vi burde vinne, og det gjorde vi også på en god måte.

Selv om vi lå bak med opp til flere mål, så viser jentene en moral som er meget god. Vi lykkes ikke med alt, spesielt foran motstanderens mål, men vi kommer til meget godt muligheter. Noen bomskudd på helt klare sjanser ble avgjørende, og Follo ligger i føringen hele 1. omgang. Mot slutten av omgangen endrer ting seg litt, vi treffer på skuddene, utnytter en overtallsperiode, og får litt bedre samarbeid mellom målvakt og forsvar. Litt mer is i magen i ankomstspillet, og vi går til pause med 1 mål bak etter et mål av Hanne i mål.

I 2. omgang tar vi meget god kontroll på kampen, og fyker etterhvert av gårde også i målprotokollen. Forsvarsspillet øker i intensitet, vi er flere spillere som er aktive mot mål, og vi skaper bedre sjanser for hverandre. Følelsen av at vi lykkes er meget god å kjenne på. Vi slåss for hverandre!

Jeg hadde noen meget gode samtaler (føler jeg selv) med noen av spillerne i forkant av denne kampen. Og disse utøverne gir meg gode tilbakemeldinger, og sier noe om hvilke forventninger de har til meg som trener. Selv om ikke alt sies direkte, så er det mulig å lese mellom linjene. Slike samtaler og tilbakemeldinger har enormt stor verdi for meg, og de gir meg bedre forutsetninger for å ta noen gode avgjørelser. Spesielt rundt spørsmålene hva, hvordan og hvorfor jeg gjør den ene eller andre tingen i trening og i kamp.

Med bedre forutsetninger, så vil jeg også tvinges til å endre meg. Se meg selv i bakspeilet og bli en bedre versjon av meg som trener og leder. Man kan si at forventningene til meg øker, fordi jeg har blitt tildelt noen verktøy for å håndtere jobben bedre. På samme måte som man gir tilbakemeldinger til utøverne sine, og forventer at de aktivt skal forbedre seg. Vi løser nye utfordringer på veldig ulike måter. Eksempelvis vil noen utøvere jobbe beinhardt for å bli bedre på de tingene de får beskjed om, mens andre leter etter snarveier eller unnskyldninger for hvorfor de ikke tar nye steg.

Det å være endringsparat er en nøkkel for utvikling, det er ingen andre enn en selv som kan gjøre denne prosessen. Den første treneren til en utøver, det er utøveren selv, på samme måte som en trener bør være sin egen største kritiker.

«FBK slo tabelljumbo Follo hjemme i Kongstenhallen. En strålende 2. omgang sørget for at FBK igjen er på vinnersporet. – Jeg er litt lettet, men mest glad. Det sa FBK-trener Eirik Haugdal etter dagens 36-28-triumf.»

Les artikkelen i Fredrikstad Blad: https://www.f-b.no/handball/sport/fbk/sa-kom-det-endelig-en-fbk-seier-igjen/s/5-59-1762774

Tabell REMA 1000-ligaen Kvinner 1920