Fredrikstad Bkl.-Fana, Eliteserien Kvinner > Kamprapport

I går hadde jeg enorm sympati overfor både spillere, tilskuere og klubb. Det hele føles som en ganske brutal motbakke. «Monsterbatjin» ville kanskje Oddbjørn Hjelmeseth ha kalt den motbakken vi jobber i per dags dato. Skuffelsen i garderoben var enorm, og det er veldig lite som blir sagt i den tiden hvor jeg er til stede der inne, men frustrasjonen og sinnet ligger som en vibrerende kraft i hele rommet.

Også er jeg oppdratt med en tro på at motgang kan gjøre deg sterkere, men det er ingen automatikk i dette. Vi kan ikke synes synd på oss selv, men vi må hente ut energireservene slik at vi kan jobbe enda hardere. VI må være råere i hver eneste situasjon på trening, for at vi skal få igjen for dette i kamp. VI må være kravstore til oss selv og hverandre. Hvis hver enkelt av oss kan hente ut noen få % på hver eneste trening, så vil dette utgjøre ganske mye til slutt!

Nå er det 3 seriekamper igjen, og vi spiller for en sluttspillplass i årets Rema1000-liga. På forhånd hadde vi større ambisjoner, men vi må kalle en spade for en spade, og ser at det er tøft å skulle klatre mye på tabellen. Alt er mulig, jobben vil vi fremdeles gjøre 100%, og vi skal ikke gi ved dørene i noen av de gjenstående kampene.

Det var mange frustrerte mennesker i hallen i går, noen mer saklige enn andre, slik vil det alltid være. Idrett er følelser, og akkurat nå så klarer vi ikke å hente fram mange nok følelser som gir energi. Det er noe jeg virkelig håper å kunne bidra med i de neste ukene. Det er en stor forskjell på det å gi noen en krykke, slik at de kan klare seg selv, og det å tilby en hjelpende hånd. Jeg vil så uendelig gjerne skape de gode følelsene inn i de tre resterende kampene, og kanskje med dette også øke selvtilliten i gruppa.

Akkurat nå så er det lett å ha fokus på de tingene man ikke får gjort noe med, og der er det viktig at jeg går foran. Det vi i prestasjonsgruppen kan gjøre noe med, det er oss selv. Vi kan være tydelige i kravene til hverandre, støttende i gjennomføringen og gode i evalueringen. Vi kan finne de tingene som hjelper oss med å forbedre prestasjonen, og ved å holde fokus på de riktige tingene, så vil vi også kjempe oss til 2 poeng i kampene.

I går var det et steg i riktig retning spillemessig. Vi gjør færre tekniske feil enn på lenge, spiller mer kollektivt i angrep, og har perioder med solid forsvarsspill. Vi har unge jenter som tar mulighetene de får servert, og gjør veldig gode individuelle prestasjoner. I 1. omgang så har vi for få skudd på mål, kun 13 i tallet. Målvakten til Fana gjør kun 3 redninger, og årsaken til at vi har kun 10 mål er fordi vi har en del skudd som ikke treffer kassa. I 2. omgang får vi flere gode muligheter, men da gjør målvakten til Fana også en del gode redninger. Og da er det ofte slik, at i perioder med motgang så blir det oftere stang ut enn stang inn.

Det var en stor delegasjon med unge håndballspillere fra vår egen Håndballskole til stede i hallen i går, og det gleder et trenerhjerte veldig! Det at vi får flere unge, lokale og ambisiøse håndballspillere på våre kamper er positivt for håndballen i byen. Selv om enkelte hevder at topp ikke skaper bredde, og at bredde ikke skaper topp, så finnes det ingen bevis for at det motsatte er tilfelle. Jeg tror veldig på at de unge håndballspillerne fra klubber som Kråkerøy, Lisleby, Gresvik, Lervik, Skogstrand, Råde, Tveter, Torsnes, Østsiden osv., vil få enormt mye igjen for å se jentene våre spille kamper. Det skaper drømmer og ambisjoner, det er lidenskap og det bygger kultur. Det å kunne navnene på våre spillere, hilse på dem, få autografer og være til stede på kamper med flere hundre mennesker, det er utelukkende positivt.

Jeg håper jeg får se mange av dere også på gratiskampen hjemme mot stjernegalleriet fra Vipers Kristiansand den 4.3!

Men aller først så skal vi forberede oss på en knallhard fight borte mot Gjerpen!

Vi ses i hallen 🙂

Eirik