Søndagens kamp ble ikke slik vi hadde håp om på forhånd, vi klarte rett og slett ikke å få frem styrkene våre på en god nok måte. Med en fin ramme rundt kampen og drøyt 600 tilskuere, så hadde jeg en veldig god følelse på vei inn i 1. seriekamp i 2020. Dagen hadde vært strålende for min del, og humøret var egentlig ganske bra. En god frokost sammen med et par kopper kaffe, samtidig som jeg så Storhamar – Byåsen som en siste forberedelse. Deretter ruslet jeg og bikkja et par timer ute i marka her på Østsiden. Det var en blanding mellom regn og sludd og vi var egentlig ganske alene i skogen, rett og slett nydelig. Jeg hadde noen pizzastykker til overs fra lørdag, så det ble jaggu en god lunsj også. Alt var egentlig klappet og klart for en god opplevelse i Kongstenhallen.

Det er jo ikke slik at det er noen hemmeligheter mellom lagene i Rema1000 ligaen, de fleste har rimelig god kontroll på hverandre. Ligaen er også veldig jevn, så det handler ganske ofte om hvem som lykkes best med taktikken i den enkelte kampen. Med unntak av Vipers, så har alle lagene avgitt poeng, og det har vært jevne kamper mellom lag høyt og lavt på tabellen. Selv om Byåsen har flere poeng enn oss, så følte jeg virkelig at vi kunne gi dem ordentlig kamp. Vi hadde noen klare tanker om både forsvars- og angrepsspillet vårt, og jeg gikk til kampen med en følelse om at her hadde vi alle muligheter.

Defensivt synes jeg vi lykkes meget bra i store deler av kampen. Hanne gjør en fabelaktig kamp i målet, og jentene foran henne jobber og sliter i 60 minutter. Vi har egentlig stort sett ganske fin kontroll, og jentene jobber iherdig. Det var nok en liten overraskelse for oss at Byåsen skulle bruke så lang tid som de gjorde i angrep, men jeg synes uansett at jentene løser dette veldig fint. Utfordringene kom noen ganger hvor det hadde vært et par brudd i spillet, og vi ikke var raske nok til å omstille oss. Da havnet vi litt på etterskudd i en del situasjoner, og får noen «hjerneblødninger» hvor Byåsen havner på blank kasse uten egentlig å ha gjort så mye for å fortjene det. Men samtidig så må jeg si at 26 mål bakover er noe jeg egentlig er ganske fornøyd med.

I denne kampen så ble utfordringen vår i spillet med ball. Fra det øyeblikket vi fikk ballkontroll og helt frem til avslutninger eller tekniske feil, så føler jeg egentlig at vi spiller med sirup i skoa. Tempoet i fremoverspillet blir for lavt, og i etablert angrep så er temposkiftene i det kollektive spillet nesten helt fraværende. Når man da i tillegg legger på at avslutningene blir for dårlige, så er det rett og slett vanskelig å vinne kampen. Det tar over 20 minutter før vi lager vårt første mål fra bakspillerne våre, og det er sjelden kost for oss. Det positive er at vi lager en del fine mål og muligheter fra kant- og linjeposisjon, så det må vi ta med oss.

Det var en kamp hvor egentlig ingen av lagene gjør en spesielt god prestasjon, men hvor Byåsen er best når det hele skal avgjøres. Det at de vinner kampen er fullt fortjent, og vi får bare ønske dem lykke til på medaljeferden. Vi sitter igjen som en veldig skuffet gjeng, og skal jobbe beinhardt for at vi skal revansjere oss i de kampene som kommer.

Jeg vil rette en stor takk til tilskuerne våre som holdt det gående i 60 minutter, og jeg håper virkelig at dere ramler inn i hallen igjen onsdag 15.01. Da kommer Storhamar på besøk i Kongstenhallen, nok et lag som jager medalje i årets Rema1000-liga.

Vi ses i hallen J

Eirik