I dag var vi sammen om de gode opplevelsene!

Etter enhver kamp, det være seg treningskamper, NM kamper, seriekamper eller e-cup kamper, så gjør man som trener en eller annen form for etterarbeid. Ofte så innebærer dette at man ser kampen på video. Dette gjør at man ser en del ting som man kanskje ikke får med seg i løpet av kampen, både små og store detaljer i spillet. Noen ganger kan man henge seg opp i enkelte faser av spillet, eller i enkeltspillere.

Etter kampen mot Follo sist, så var jeg fryktelig opptatt av forsvarsspillet vårt, da dette var langt under pari. Dette ble da også et fokus inn mot seriekampen mot Oppsal, og vi gjorde en god prestasjon defensivt. Mot Oppsal så ble da fokuset på at vi ikke hadde mange nok skudd, og da måtte vi forsøke å finne noen løsninger på dette.

Nå er det ikke rakettforskning man driver med, og i håndball så trenger man definitivt ikke å finne opp kruttet på nytt. Det som er litt spesielt med den jobben vi har, det er at det er eksamen 1-2 ganger hver eneste uke. I tillegg så er det et stort engasjement rundt oss, og man blir evaluert av flere enn bare den innerste sirkelen. Når ting ikke går helt som ønsket, så er det lett av fokuset blir veldig negativt, og det er sjelden at det er den mest fornuftige veien å gå.

Selv så lever jeg av resultater, og er fullstendig klar over at minst 50% av de som ser kampene våre, de mener at de kunne gjort en bedre jobb enn undertegnede. Heldigvis for meg, så er det jeg som har fått jobben

Som trener kan du være konge eller klovn, og alt der imellom… Man er prisgitt de utøverne man har, og i dag så følte jeg virkelig at vi stod sammen i utfordringen som møtte oss. Vi gjennomfører på ingen måte en prikkfri kamp, men vi løser de utfordringene vi får servert av Follo. Vi er våkne fra start, og fører egentlig kampen fra start til slutt. 1. omgang er betydelig bedre enn den 2., men vi går av banen med 2 poeng og +5 mål.

Tilbake til starten av innlegget, så gjør enhver trener altså et etterarbeid. Denne gangen skriver jeg oppsummeringen før jeg har gjort dette arbeidet.

Det viktigste for meg å ta med videre, det er den nydelige lyden av jentenes seiersrus i garderoben etter kamp. Latter, pur glede, sang og heiarop. Det er lite som slår bekreftelsen på at dette er noe av det morsomste de vet i hele verden.

Vi ses i hallen!

Eirik